Verdensarven RørosRøros kobberverkSmeltehytteneDen nye smelteprosessen

Den nye smelteprosessen

Fra 1887 var det slutt med vendrøsting, svartkoppersmelting og garring ved hovedanlegget på Røros, der koppersmeltinga nå var sentralisert. 

Alexander Austnes

 Konverter i Smelthytta på Røros i 1890-åra. Foto: Iver Olsen
Konverter i Smelthytta på Røros i 1890-åra. Foto: Iver Olsen

Det skjedde i forbindelse med innføring av en ny prosess bessemering.

Ved innføringen av bessemering beholdt en kaldrøsting og skjærsteinsmelting, men nå ble flytende skjærstein tappet direkte over i en konverter. Her ble ureinheter fjernet ved innblåsing av luft i skjærsteinsmelten.

Kort tid etter at den nye prosessen var tatt i bruk, i juni 1888, brant smeltehytta, men allerede i november samme år var ei ny hytte i drift. Smeltehytta var nå utstyrt med to skjærsteinsovner, en konverter for bessemering og en raffineringsovn. En av skjærsteinsovnene var av den gamle typen, murt i stein, den andre
var en såkalt amerikansk waterjacketovn
eller vannkappeovn.

 Vannkappeovnen i Smelthytta. Bilet er tatt i 1894. Foto: Iver Olsen
Vannkappeovnen i Smelthytta. Bilet er tatt i 1894. Foto: Iver Olsen

Innføring av bessemering var en stor forbedring av smelteprosessen ved Røros Kobberverk. Framstilling av kopper fra skjærstein, noe som tidligere tok 1 ½ måned med den gamle femtrinnsprosessen, kunne nå gjøres i løpet av 1 ½ time, og etter raffinering inneholdt sluttproduktet ca. 99,8 % kopper.

Ytterligere forbedringer av framstillingsprosessen, kom i forbindelse med innføring av flotasjon. Kopperverkets flotasjonsanlegg ved Storwartz ble satt i drift i 1926. Anlegget leverte kopperkiskonsentrat med rundt 25 % kopper til smeltehytta. Dette medførte også at det ble slutt med kaldrøstingen ved smeltehytta på Røros.

 Les mer om smelteprosessen


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.