Verdensarven RørosMenneskene og gårdeneEn verksarbeidergård - Rasmusgården

En verksarbeidergård - Rasmusgården - hus nr. 7

Rasmusgården, som ligger nederst i Bergmannsgata, er et typisk eksempel på en verksarbeidergård. Dobbeltstillinga som verksarbeider og småbruker har vært typisk for rørosingene helt fram til 1970-tallet. Det var nødvendig å holde husdyr for å sikre et tilfredsstillende materielt nivå.
mer...

Gårdsenheten
Gårdene på Røros besto av tre deler: gårdsanlegget, ’haga,an’ og setervollen. Fordi gårdene ble bygd tett sammen langs gater, måtte gårdbrukerne rydde jord på områdene utafor byen.
mer...
Gårdsdrifta
Byggemåten på bergplassen, med gårdsbruka tett etter hverandre langs gater, satte strenge fysiske rammer som var med på å forme både husa og gårdsdrifta.
mer...
Folket i gården
Joen Olsen Tronshat (1696 – 1748) er den første en kjenner til som eier hus der Rasmusgården i dag ligger. Den eldste dattera hans, Ane født 1729, ble gift med Rasmus Andersen Vintervold og tok over gården.
mer...
Vern gjennom bruk
Rasmusgården ble fredet allerede i 1940, men var i privat eie og ble drevet som gårdsbruk helt til 1970. I 1998 ble gården solgt til Foreningen til norske Fortidsminnemerkers Forening.
mer...
Byggeskikken
Husa i Rasmusgården viser oss mange trekk som er typisk for byggeskikken på Røros. Hovedhuset ligger med fasaden mot gata, og gjennom porten kommer vi inn i gårdsrommet med fjøs, stall og andre uthus.
mer...




Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.