Verdensarven RørosMenneskene og gårdeneEn handelsgård - Leighgården

En handelsgård - Leighgården - hus nr. 16

 Fasaden på Leighgården, omkring 1900.
Fasaden på Leighgården, omkring 1900.
Morten Leigh (1778-1816) kom til Røros som handelsmann først på 1800-tallet. I 1806 kjøpte han egen gård, hus nr.16 i Bergmannsgata. Røros Kobberverk hadde den gangen eneretten til all detaljhandel med bergverksbefolkningen.

Randi Borgos

Handelen foregikk gjennom provianthuset og ble ledet av proviantskriveren. Men det var vanskelig å opprettholde monopolstillinga. Også andre som drev med handel prøvde å skaffe seg fast utkomme på Røros, blant andre Morten Leigh.

Det må helt fra verkets første tid ha foregått livlig handelsvirksomhet på bergstaden. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler. Noe av handelen gikk til provianthuset, mye gikk utenom – fra mann til mann.

Da Morten Leigh døde i 1816, overtok enka, Berthe Martha Beenberg (1776-1859) hele virksomheten. Madam Leigh, som hun ble kalt, beskrives som ei dyktig forretningskvinne. Hun var blant de tre første som fikk handelsprivilegium på Røros. Forretninga i hus nr. 16 i Bergmannsgata går fremdeles under navnet ”Lekbua”.

Madam Leigh drev forretninga med støtte av sin svenske betjent Magnus Engzelius (1791 - 1868) fra Vika socken i Kopparbergs län. I 1820 skjøt betjenten in 5000 sølvspesier i bedrifta og ble tatt opp som kompanjong. Siden har navnet Engzelius vært knyttet til bergstadens eldste handelshus. Det er i dag sjuende generasjon som driver butikken. I 1992 ble forretningen medlem av Rimi. I dag er de tilknyttet Bunnpris-kjeden.

Den andre Enzelius i rekka, sønnen Johan Magnus Engzelius (1821-1893) innredet kontorer i Finnegården, hus nr. 13 i Bergmannsgata. Handelsvirksomheten la etter hvert mer beslag på husrommet i Leighgården.

Både Leighgården og Finnegården er blant de største gårdsanlegga på bergstaden. Senere kjøpte Engzelius Bredalsgården også. Handelshusets solide økonomi kom til å prege bygningene, både interiører og fasader. Hovedbygningen i Leighgården, slik den sto da den var ferdig ombygd rundt 1900, hadde en av de mest iøynefallende gatefasadene på bergstaden.


Kilder:
Rørosboka bind 1: Olav Kvikne: ”Forretningslivet, handel og martna”
Rolf Engzelius: ”Et handelshus på Røraas gjennom 150 år” 1950
Bente Egeland: ”Tre 1800-talls landstedet ved Røros Bergstad – en bygningshistorisk undersøkelse” Diplomoppgave ved fakultet for arkitektur NTNU 1997
”Det norske næringsliv”, Fylkesleksikon for Sør-Trøndelag 1949
Arbeidets Rett 1. 12. 1999: ”J Engzelius & Sønn AS”
Fjell-Ljom 30.12 1993: ”Et handelshus på Røros”
Arbeidets Rett 30. 10. 1950: ”Firmaet J. Engzelius & Sønn er 150 år”
Arbeidets Rett 6. 9. 2000: ”Huinner ganger to”


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.