Verdensarven RørosRøros kobberverkGruveneKongens gruve i Nordgruvefeltet

Kongens gruve i Nordgruvefeltet

 Rampen og bygningene ved kongens gruve, 1.mai 1889. Foto: Rørosmuseets arkiv
Rampen og bygningene ved kongens gruve, 1.mai 1889. Foto: Rørosmuseets arkiv
På Kongens gruve ble det etablert et helt lite samfunn oppe på fjellet. I 1657 foregikk den første fyrsettinga i Arvedalsgruva, den eldste av gruvene i Nordgruvefeltet.

Av Randi Borgos og Amund Spangen 

I 1723 ble Christianus Sextus oppdaga, og i 1735 ble det gjort malmfunn i fjellet ovafor den nedlagte Arvedalsgruva. Denne gruva fikk navnet Kongens gruve. I flere perioder gikk drifta ved Nordgruvene dårlig, og i flere omganger ble den innstilt. Omslaget kom da det i 1849 ble gjort gjennomslag mellom Arvedals og Kongens gruver. Da ble det lettere å transportere både vatn og malm ut av gruvene, og det gjorde sitt til at Kongens opplevde noen gode år. Det helt store oppsvinget kom imidlertid mot slutten av 1870-åra. Rørosbanen ble åpna i 1877 og revolusjonerte transportmulighetene. En kunne fra da vende blikket mot de store svovelkisforekomstene. l 1889 ble det for eksempel brakt ut 32.000 tonn svovelkis mot bare 4.800 tonn smeltemalm.

Kongens gruve, gruvearbeidere i dagskjæringa, ca år 1900. Foto: Rørosmuseets arkiv 
Kongens gruve, gruvearbeidere i dagskjæringa, ca år 1900. Foto: Rørosmuseets arkiv
I disse åra ble det gjort nye malmfunn i området, og det skjedde radikale endringer gjennom modernisering av drifta. I 1886 bygde verket en smalspora jernbane som forbandt Kongens med Rørosbanen ved Tyvoll i Rugeldalen. Arvedalslinja ble erstatta av en taubane i 1910. I disse åra gjorde også elektrisiteten sitt inntog på Kongens. I 1892 var arbeidsstokken på nærmere 350 mann, og et helt lite samfunn med egne familieboliger, postkontor, butikk - og ei tid egen skole - vokste fram på snaufjellet. Utover på 1900-tallet ga gruvedrifta igjen dårligere utbytte. De økonomisk vanskelige mellomkrigsåra satte også spor oppe på fjellet. Fra 1920-tallet var det bare sporadisk drift, og i 1940 var det slutt ved Christianus Sextlis gruve, fem år senere ved Kongens.

Fra nyåret 1946 var det helt stilt ved Nordgruvene. All virksomhet var stansa. Folk kunne ikke bo der lenger. Den siste som flytta fra Kongens var Kornelius Schanke [1883-1961]. Han bodde der i flere år etter at drifta var nedlagt. Han hadde vært vaktmester og altmuligmann, og han hadde blant anna ansvaret for 'verkenshestan'. Fotografiene som er gjengitt fant vi i et fotoalbum etter Signe Sorken [1912-1987], datter til Kornelius. Hun hadde ni søsken, alle født og oppvokst på Kongens. Denne søskenflokken og lekekameratene deres var de siste ungene som i all slags vær traska åtte kilometer att og fram for å komme på skolen på Nyplassen.


Kilder
Denne artikkelen er i sin helhet gjengitt fra boka ”På Sta’a og uti markom” bind I, Randi Borgos og Amund Spangen, 2001


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.