Verdensarven RørosMenneskene og gårdeneEn funksjonærgård - Direktørgården

En funksjonærgård - Direktørgården - hus nr. 17

 Storgata på Røros i perioden 1895 til 1900. Fra venstre i bildet ser vi Direktørgården og Leighgården.
Storgata på Røros i perioden 1895 til 1900. Fra venstre i bildet ser vi Direktørgården og Leighgården.
I Bergmannsgata - Hyttegaten som den het før - anla flere av kopperverkets funksjonærer gårdene sine. Det dreier seg om store anlegg som gjenspeiler overklassens posisjon i bergverkssamfunnet.

Randi Borgos og Amund Spangen

Den første kjente eier av hus nr. 17 var skog- og kølfogd Peter Grue. I 1717 ble det holdt skifte etter han. I 1730 kjøpte overstiger, senere direktør, Leonard Christian Borchgrevink, gården. Han eide naboeiendommen også. Av den store barneflokken hans var det Catharina, født i 1730, som arvet eiendommene. Omkring 1890 fikk hun oppført den store, staselige hovedbygningen som i dag er rådhuset på Røros.

Etter at Catharina Borchgrevink døde, skiftet gården eier flere ganger. I 1813 kjøpte kopperverkets eiere, participantene, den herskapelige gården for å bruke den som direktørbolig. Av de vi kjenner til, har følgende direktører holdt hus der: Joachim Fredrik Daldorph, direktør fra 1813 til1827, Peter Ascanius Schult, Johan Mølman Lysholm, Jacob Pavels Friis og Emil Knutsen. Han ble ansatt som ingeniør ved Røros Kobberverk i 1890 og var direktør fra 1895 til 1897. Om ankomsten på Røros skriver han blant annet: ”Da den Leilighed, som jeg skulle have i ”Directeurgaarden”, beboedes af Sorenskriver Rieck, havde man foreløpig leiet en Leilighed i Hans Rønningens nye Gaard paa Lillegaden. – Huset var nyt og daarlig bygget, saa der var fryktelig koldt der, da Kulden i November satte ind med –20° – 30° Celsius. De første Dage af December flyttede Sorenskriveren til Fru Sendresens Gaard paa Lillegaden, og vi kunde flytte ind i Directeurgaarden, hvor vi siden boede i 7 Aar …

Direktørboligen var sin tid stedet der fornemme besøkende på Røros ble innlosjert. Til og med kronprinsen, den senere dansk-norske kongen Fredrik VI, overnattet der da han besøkte Røros i 1788. Prins Christian Fredrik bodde der i 1814 og Karl Johan og prins Oscar i 1815.

Etter at gården gikk ut av bruk som direktørbolig har andre høge funksjonærer ved verket
og flere av sogneprestene på Røros bodd i den store bygningen. J. Siqveland var den første av prestene i nr. 17. Siden holdt Thorvald Lunde, Egil Brekke, Sophus Frøland, Anders Andersen Sunde og Konrad Oudenstad hus der. Oudenstad og familien kom til Røros like over nyttår i 1949. I en artikkel i menighetsbladet ”Kirkeklokken” fra 1991 skriver han: ”… Den første vinteren i ”Direktørgården”, jomfru Catharinas Borchgrevinks pale, var hard. Gården var da under restaurering, og mange ulemper fulgte med det. Det hendte ofte at vannet frøs på kjøkkenet om natten, og masse bjørkved trengtes for å holde kulden ute i de store rommene. (…) I 1958 flyttet vi inn i ny prestebolig ved Doktortjønna i Johan Falkbergets vei ….

Røros kommune kjøpte gården i 1940. Deler av den store bygningen ble tatt i bruk som kommunekontorer, og slik ble Direktørgården til rådhus. Når en går inn den staselige hoveddøra og inn i gangen som har to breie trapper til andre etasje, er det lett å fornemme at dette en gang var en standsmessig bolig.


Kilder:
Rørosboka, bind IV og V
”Fredede hus og anlegg” 3 Røros bergstad. Universitetsforlaget 1983
R. Borgos og A. Spangen: ”På Sta’a og uti markom” bind I. A. Spangen eget forlag 2001
Fjell-Folk nr. 7, 1982: Astrid Nyhus: ”Borchgrevink-slekten
Fjell-Folk nr. 18, 1993: Emil Knudsen: ”Paa Røros”
Arbeidets Rett 14. 12. 1992. ”Fra Minneboka”
Arbeidets Rett 22. 12. 1950: Olav Guldahl: ”Rådhuset”
Kirkeklokken nr. 4 1991, menighetsblad for Røros prestegjeld: Konrad Oudenstad: ”Minneglimt fra Røros”


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.